Baardsen har skjønt det 

Diktformatet er den tryggeste veien å gå for de svake historiefortellerne fordi det stiller ingen krav til koherens, og en sangtekst er dermed enkel å skrive på fem minutter. Det er når store låtskrivere som Bjørn Eidsvåg og Ole Paus, som greier å formidle sterke historier med en poetisk vri, at det er lett for å ty til tårene og bli stolt over den norske visetradisjonen, hvor enn kommersiell den er blitt. 

Trond Helge Bårdsen (42), frontmannen i oslogruppa Baardsen, er en sånn artist som greier å kombinere diktning med historiefortelling, uten at det blir platt. Med enkle grep evner han å sette ord på en ensomhet som mange opplever når de bikker middagshøyden i livet. Miles Davis sa en gang at musikk handler like mye om tonene som ikke spilles, og i tilfellet med singelen «Sånn som du gjorde før» handler det om ordene som ikke ytres. Her er mye mellom linjene, og de mest vellykkede låtene er gjerne dem som lytterne kan tolke inn sin egen historie i, vevd inn i den historien som tekstforfatteren forsøkte å formidle. 

Historien er perfekt for en duett, og sangpartneren er ingen andre enn Baardsens samboer, Hanne Fjeldstad. Med akkurat nok følelser i stemmene, er de i stand til å male en situasjon nært sagt alle kan kjenne seg igjen i - å ikke føle at man strekker til, og redselen for å ende opp alene. 

Arrangementet er ganske tradisjonelt med varme, akustiske klimpregitarer, trekkspill, piano, kontrabass og en klangfull og subtil el-gitar. Den utradisjonelle vrien kommer i form av en kontramelodi på refrenget, hvor det er brukt en el-gitar med vreng, i stedet for strykere som ville vært mer tradisjonelt. 

Alt i alt er «Sånn som du gjorde før» en tidløs, bittersøt og rørende vise egnet til å bevege hver og én som har hatt kjærlighetssorg eller opplevd sine beste år. 

Den er så bra at den hadde tålt et vers til, selv om den er over tre minutter lang.